Utdelingen av Zola-prisen 2011 i Nobelinstituttets festsal i Oslo 13.01.2011.

 Foreningen til fremme av sivilt mot – 13. januar 2011
Zola-prisen 2011.

Det er med stor glede jeg kan fortelle at Zola-prisen 2011 går til Kjetil Karlsen.

Han får prisen for sin sterke og uredde innsats for å bedre fangenes kår.
Det står stor respekt av Kjetil Karlsens arbeid, og han oppfyller på alle måter foreningens statutter.

Jeg siterer:  ”Prisen for sivilt mot, Zola-prisen, skal tildeles enkeltpersoner som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold i Norge som truer grunnleggende verdier: Menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet.”

Vår samfunn er bygget på disse verdiene – og hvis de forvitrer, forvitrer også hele samfunnet med uhyggelige konsekvenser. Når ubehageligheter feies under teppet, når informasjon forties og sannhet fortrenges, er hele vår sivilisasjon truet.

Modige mennesker som slåss for humanitet er sivilisasjonens fremste forsvarere, og vi trenger dem som pådrivere og som forbilder for oss alle.Kjetil Karlsen er et slikt forbilde. Han er cand. med. fra Universitetet i Oslo og praktiserer i dag som allmennlege, mens han har permisjon fra stillingen som lege i Tromsø fengsel.

Han har mastergrad i medisinsk etikk fra universitetet i Michigan, hvor han også traff sin kone, som nå er overlege ved Tromsø Universitetssykehus. Og han har mer i bagasjen – også studier i språk, filosofi og historie ved forskjellige læresteder i Europa og USA.

Marginale pasientgrupper er hans spesielle interessefelt. Om dette emnet, og om medisinsk etikk generelt, har han skrevet en lang rekke artikler – også holdt foredrag både nasjonalt og internasjonalt. Og som fengselslege har han fått nærkontakt med en de mest marginale og dermed også sårbare gruppene: fanger.

Kjetil Karlsen er en varsler av første sort, og han har gjort et bokstavelig talt livsviktig arbeid. Historien er slik: I 2005 fikk en kvinnelig fange sterk panikkangst av å sitte i isolat.

Overføring til fellesavdeling ble gitt som medisinfaglig råd, men denne oppfordringen fra profesjonelt hold ble ikke  fulgt. Det fikk katastrofale følger, og kvinnen begikk selvmord. I 2006 ble en mannlig fange ført tilbake til fengslet, etter å ha vært innløagt en periode på psykiatrisk sykehus.

Både Kjetil Karlsen og behandlende psykiater advarte om muligheten for selvmord, men det førte ikke fram. Fangen ble satt i enecelle uten tilsyn, med det resultat at han hengte seg. Ved en tilfeldighet ble dette oppdaget, og han ble reddet i siste liten. De klare medisinfaglige rådene ble altså satt til side.

Kjetil Karlsen forlangte da å få vite hvilken informasjon fengselslederen hadde støttet seg til for å gjøre dette. Det tok et halv år før svaret kom! Der hevdet fengselsleder å ha konferert med en annen psykiater, Odd Nilsen, dagen før fangen ble tilbakeført til fengslet. Et datert notat ble lagt fram for å bekrefte dette.
Men Odd Nilsen hevdet at han IKKE hadde kontakt med fengselsleder på oppgitt dato, og at han IKKE hadde hatt kontakt med fangen før selvmordsforsøket. Dette har han også uttalt offentlig, blant annet i VG.

Daværende fengselsleder er nå politianmeldt for dokumentfalsk, og flere studenter, allmennleger og professorer står bak anmeldelsen. Saken har ennå ikke vært oppe til doms. Konflikten fikk dramatiske følger for Kjetil Karlsen:

Da han i februar 2008 varslet overordnet myndighet, Kriminalomsorgen region nord, om at medisinfaglige råd stadig ble tilsidesatt, reagerte fengselsleder med å nekte ham adgang til fengslet. En uke etter utestengingen ble han pr. telefon suspendert fra alle oppgaver som fengselslege i Tromsø kommune!

I Arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling – innført i 2007 – heter det at arbeidsgiver skal bidra aktivt til at ytringsfrihet og varsling blir en naturlig del av virksomhetens miljø. Det heter også at gjengjeldelse mot arbeidstaker er lovstridig. Men i denne saken fungerte loven bare som dekorativ papirbestemmelse, uten noen som helst gjennomslagskraft.

Konflikten utviklet seg raskt videre. Fengselslederen fikk støtte både fra egen fagforening, Kriminalomsorgen region nord og Statsadvokaten i Troms og Finnmark.

Det ble også stilt spørsmål ved Kjetil Karlsens faglige kvalifikasjoner. Men støttespillerne på hans siden ble også flere og sterkere, og mediene fulgte saken tett.

Etter faglige protester fra flere hold og stadig flere medieoppslag ble utestengingen av Kjetil Karlsen opphevet av Fengselsvesenets øverste ledelse med øyeblikkelig virkning i juni 2008. Og etter videre forhandlinger med Tromsø kommune – som er fengselslegens arbeidsgiver – fikk Karlsen tilbake enkelte av sine oppgaver som fengselslege. Men motsetningene var fortsatt sterke, arbeidsforholdene vanskelige, og sommeren 2010 valgte Kjetil Karlsen selv å bli permittert.

Tromsø fengsel er ikke i en særstilling når det gjelder brudd på menneskerettighetserklæring nr. 3: Retten til å ikke bli utsatt for grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling. Høsten 2010 begikk en ung mann på 22 år selvmord i Arendal fengsel. Han hadde hatt en vanskelig oppvekst, psykiatrisk sykdom og hadde gjennomført flere tidligere selvmordsforsøk. Likevel ble han satt i full isolasjon uten tilsyn av lege og uten sine faste medisiner. Etter flere forsøk på selvmord, lyktes han altså til slutt.

Denne saken er også under etterforskning, og med sin solide erfaring om temaet, har Kjetil Karlsen engasjert seg også her. Disse fengselskonfliktene, i all sin uhyrlighet, har også gitt indirekte positive ringvirkninger: Autoritære trekk ved vårt fengselssystem blir satt under lupen, også forholdet mellom behandling og straff. Det blir satt nytt og viktig fokus på varslernes vilkår i arbeidslivet, og tilværelsen bak murene har fått en større oppmerksomhet i offentligheten.

Det har også skjedd konkrete tiltak med utspring i Tromsøsaken: Helsedirektoratet har nå revidert sin skriftlige veileder for helsetjenester i fengsler, og her hadde Kjetil Karlsen en sentral plass i referansearbeidet, som ble avsluttet i 2009.

Begge sakene har også avdekket det pinlige faktum at norsk praksis ikke er i overensstemmelse med Europarådets fengselsreglement, og Fengselsvesenets øverste ledelse har omsider satt i gang arbeidet med harmonisering. Disse konsekvensene kan bety bedre livsvilkår for mange, men langt på vei skyldes de ett menneskes moralske ansvar, mot og handling.

Aldous Huxley og George Orwell beskrev framtiden i to motsatte scenarier: Huxley mente at sannheten ville bli utilgjengelig, fordi den forsvant i et hav av likegyldighet. Orwell mente at sannheten ville bli utilgjengelig, fordi den ble sperret inne bak lås og slå.

Begge har rett. Likegyldigheten ser vi daglig – men vi ser ikke hva som befinner seg bak lås og slå. Kjetil Karlsen har med sitt arbeid bidratt til å gi oss et lite innsyn. Fengsel er et lukket samfunn for de fleste, desto viktigere er det da å åpne portene for å se hvordan makten utøves.

Takk, for at du vil og tør. Gratulerer med prisen – en statuett av billedkunsneren av Johan Block Hellum.
Og lykke til videre!

Sidsel Mørck