18. januar 2018 får 20-åringen Sumaya Jirde Ali årets Zola-pris. Hun bor i Bodø og har fra høsten 2016 vært en aktiv samfunnsdebattant og skrevet i blant annet Aftenposten, Dagsavisen og Klassekampen. Høsten 2017 ga hun ut sin første diktsamling, Kvinner som hater menn.
Sumaya Jirde Ali får årets Zola-pris fordi hun har vist sivilt mot og åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge. Likeverd for alle samfunnsborgere er en av Sumaya Jirde Alis hjertesaker, og hun har hele veien vært opptatt av argumenter, ikke personer og grupper. Selv vil hun ikke identifiseres med en gruppe, men sier: “Jeg er meg selv.” På det grunnlaget vil hun forbedre Norge som demokrati og motarbeide rasisme, sier Zola-prisens leder, Karl Eldar Evang.
Sumaya Jirde Ali kom til Norge fra Somalia som 6-åring, og har vokst opp i Bodø, der hun i fjor ble kåret til Årets Bodøværing. Hun er nå ambassadør for Stopp hatprat og aktiv i kvinnenettverket Noor. I Bodø har hun dessuten vært leder i jentegruppa i det lokale Røde Kors. Hun har av den grunn lært mye om andre ungdommer, om deres liv og erfaringer, og kan derfor være en stemme for de tause. Den stemmen bruker hun også som redaksjonsmedlem i tidsskriftet Voks, som skriver om flerkultur og feminisme. I 2017 skrev Sumaya et dikt om å være jobbsøker med hijab: Å være svart muslim på søken etter jobb/det er som å være en depresjon;/alltid uønsket. Slik går hun rett på sak, viser fram seg selv og sine argumenter, uten å frykte verken autoriteter eller mobbere.
Zola-prisen ble første gang delt ut i 1999. Da gikk prisen til Magnus Hole Jacobsen, tidligere personalsjef i Norsk Hydro, for avsløringen av bedriftens lovstridige overvåking av ansatte. Siden har prisen gått til blant annet forfatter Amal Aden, tidligere biskop Gunnar Stålsett og filmskaper Margreth Olin. I 2017 gikk utmerkelsen til hovedverneombud Runar Kjørsvik.